Røye
Røye eller arktisk røye (Salvelinus alpinus, dansk: fjeldørred, svensk: fjällröding) er en fisk i laksefamilien. Den var blant de første ferskvannsfiskene som innvandret til Norge etter siste istid. Arten har sitt norske navn etter den røde fargen (røyr). Røya har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule.
Title here
Det finnes minst to varianter av røye i Norge; ferskvannsrøye og sjørøye. Siden disse kan stamme fra samme kull er det imidlertid uklart om man kan kalle dem genetiske varianter. Hva som avgjør om de blir anadrome eller ikke er også uklart, men tilgangen på mat i den første levetiden er trolig en av faktorene. Det er også et åpent spørsmål om såkalt dvergrøye og dypvannsrøye kan kalles egne varianter. Bekkerøye (S. fontinalis) og kanadarøye (S. namaycus) regnes som egne arter. Det er altså fortsatt uklarheter med hensyn til inndelingen av røye.
Sjørøye er i likhet med sjøørret anadrom. I enkelte innsjøer forekommer i tillegg tydelig adskilte populasjoner av ferskvannsrøya. Disse variantene har vanligvis et utseende og levesett som skiller seg fra normalformen. Hvordan slektskapet og dannelseshistorien er mellom variantene er omdiskutert og omtales gjerne som «røyeproblemet».
Røye ligner i hovedtrekk på ørret, men skjellene er fysisk mindre og finnene gjerne noe spissere og mer markerte. Fargen er grønn-brun på ryggen og orange-rød i buken. Kanten av buk- og gattfinnen er hvit. Det øvre kjevebeinet rekker helt bak den bakre del av øyet. Spesielt storvokste eksemplarer, dypvansrøye, har gjerne svakere utfarging. Disse finnes gjerne i større innsjøer, som Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden.
I Randsfjorden er det fanget røye i garn på nær 12 kg. Randsfjordrøya er også unik på andre måter, da den kan være uvanlig mørk i pigmenteringen i munnhulen og ha større tenner enn det som er vanlig for arten. Denne fisken kalles gjerne kolmule eller kolmunnrøye.
Norgesrekorden for sportsfisket røye (8,285 kg) ble tatt i Skogseidvatnet i Fusa kommune av Ivar Mathisen fra Hamar den 2. mai 2002.[2] Den høye vekten og abnorme kroppsfasongen skyldes at fisken beiter på spillfôr fra det lokale oppdrettsanlegget. Flere steder i Nord-Norge er det gjentatte ganger tatt enda større røyer, blant annet en på 9,5 kg i 2005, men disse er ikke registrert i rekordregisteret.
Verdensrekorden på stang stammer fra Tree River i Canada. Den veide 18 kg. I den samme elva tok Mickey Geron i 2002 en rugg på 15,78 kg. Begge er registrert i World Records Freshwater Fishing[3], som også nevner ei røye på 20 kg som ble fanget (trolig i garn) i Enaresjøen i Nord-Finland.
Utbredelse, habitat og atferd [rediger]
Utbredelse og adferd
Røye, som er den nordligste av alle ferskvannsfiskeartene, finnes bare på den nordlige halvkule og regnes som sirkumpolar i sin utbredelse. Det vil si at den finnes i Canada, på Grønland, Island og Svalbard, i Skandinavia og Russland. Den er registrert i alle norske fylker.
Røya er en utpreget arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer. Derfor finner man de beste forholdene for røya i kalde vassdrag, dype innsjøer og fjellvann. I Sør-Norge er røya mange steder overtallig og småfallen, men det finnes gode røyebestander noen fjellvann og i grensestrøkene fra Femundsmarka og nordover.
Mange røyer lever hele livet i ferskvann. Den foretrekker kaldt, oksygenrikt og klart vann. Sjørøya er anadrom og vandrer ut i havet for å beite noen få uker hvert år. Så trekker opp i ferskvann igjen, der den overvintrer. Sjørøye er utbredt fra Indre Folla i Nord-Trøndelag og nordover, der ferskvannsrøye og sjørøye kan leve side om side i samme vassdrag/innsjø.
Gyting
Røya gyter nesten alltid i innsjøer og kun i ferskvann. Noen gyter imidlertid også i stiller i elvene. Den graver gytegroper slik som ørret og laks, helst på grus og steinbunn. Røya gyter på dyp fra ca 0,5 m til 10-15 m, men gyting på langt større dyp (ned mot 100 m) er også kjent. Sjørøye blir gytemoden etter å ha vært i sjøen 2?3 ganger, og da er den gjerne 5-7 år gammel. Sjørøye som enda ikke er gytemoden kalles gjeldfisk. Den kan vandre opp i hvilket som helst vassdrag for å overvintre. Gytemoden sjørøye søker derimot alltid til det vassdraget hvor den selv ble klekket.